Erling Holen-ill.

Tuesday, 17 February 2015

VEIEN OVER FJELLET - Poesi 1980-89 *D8 – Sigve Lauvaas


Veien over fjellet-Ill.


D8*
SOMMER

Sommernatten er på hell,
Og solen går ned bak åsen.
Stuen min er varm og skjønn,
Men nå er dagen over.

Mørket kommer med et smil,
Månen kjører tusen mil
Og gir oss rike drømmer,
Helt til dagen kommer.

Sommeren er skjønn og blå,
Og naturen er så vakker.
Tenk, nå blomstrer alle små
Georginer og blomstererter.

Gud gir oss denne sommerfryd
Så vi kan strekke armer.
Vi synger takk i nord og syd,
Her er vår kjære bolig.


GLEDE

Vi gleder oss.
Nå er vi alle glade.
Du skjenker oss din kjærlighet
Med sol og frukt, og venner.
Du gir oss fred
Og visdom.
Og åpner dør til folk vi ikke kjenner.
Ditt gledesbud går ut.

Ditt ord er skjønt som klokkelyng.
De kommer til mitt indre.
Jeg er beæret av ditt ord.
Ditt navn er lys og glede.

Du favner oss, og bærer oss
Over fjell og vidde.
Du kjenner oss og løfter oss
Til stjerner - til det siste.
Du har et rom til hver og en
Som søker deg
Med et ærlig hjerte.


VIND

Nå går vinden over fjellet,
Og regnet faller tett.
Vinden rister trær og gras
Og fører regnet vekk.
Vinden kjøler landet.

Vinden kommer med høsten
Og jager sommeren på dør.
Det knirker i gavl og vegger
Når vinden kommer fra sør.

Jeg prøver å sove i stormen,
Og legger mitt hode ned.
Men helst vil jeg være våken
Når rutebåten skal av sted.

Det bølger på havet, i skogen.
Og båten pløyer mot havn.
En skipper kjenner havet,
Og Konge er hans navn.


OVER FJELLET

Jeg vil over det blå fjellet,
Og fester mitt blikk på en stjerne.
Jeg vil over horisonten,
Og sikter mot et lys i det fjerne.
Jeg vil over til andre siden
Og besøke mine venner der.
Jeg vil tale med presten,
Og se etter mor og far.

Jeg vil fly til en fredet plett
Med utsikt til havet.
Jeg vil følge bølgene
Fra dag til dag.

Jeg vil over fjellet,
Gå på de gamle stier.
Jeg vil lete etter trollgarden
Som isen brakte opp.

Jeg vil fly til målet
Som lyser i gull.
Jeg vil fly til den hvite engel
Som tar imot meg når jeg kommer.


SJEL

Min sjel våker.
Himmelen lyser i natt.
Min sjel skriver navnet,
Og hilser alle med et smil.

Jeg er alene, men preger
Ordene som følger med.
Jeg dikter om nyperosen
Og dager med fred.

Mitt språk er i endring.
Snart skriver jeg fritt.
Jeg er ikke bundet til rimord
Og gammel ornamentikk.

Jeg går på fjellet
Og hilser den nye dag.
Jeg speiler mitt ansikt i vinden
Og legger min fortid bak.


APRIL

Jeg møter april med et smil,
Med grønne og røde bær,
Med bjeller i lyng og li,
Med vind som svaier i bjørkelauv
Fra Åkra til Molde.

Og graset er grønt som vanlig,
Og steiner titter opp.
Fra graven vokser en hvitveis,
Og fuglene kommer igjen
Med strå i nebbet.


STILLE

Stille kommer ordene,
Stille går toget med flyktninger
Over Alpene.

Stille lukker vi våre øyner
Og gjetter været.
Vi vil så gjerne bli synlige
Som en nyfødt bror.

Stille går vi til båten
Og ser de som har reist.
Landskapet er vår faste base.
Røttene er vårt hjem.


VENNER

Jeg sitter leende
Blant gamle venner.
Jeg smiler i takknemmelighet
Over en kopp kaffe.

Jeg takker for brødet,
Og gleder meg over dagen.
Tenk, solen skinner,
Og jeg er blant venner.

Jeg gråter ikke. Jeg ler
Som trær og blomster.
Jeg fryder meg over regnet
Som kom i går.

Mine venner er mine blomster.
Jeg planter frø med et smil.
Tenk, alle disse skal vokse
Og pryde hagen min.

Venner er jo en gave.
Takk for alle venner jeg får.
Jeg gir så en takk tilbake.
Vi høster jo det vi sår.


Veien over fjellet-Ill.


  


No comments:

Post a Comment