Erling Holen-ill.

Wednesday, 2 March 2016

ORD I VEVEN (Dikt i timeglasset) Poesi 'Del7 - 1980-89 *SigveLauvaas


Norway-ill.




SKRIVE

Jeg skriver min melodi,
Og tenker sangen
Som en ny vår eller sommer,
Med fuglesang og blomster.

Musikken svinger i tretoppene.
Jeg hører vinden smi
Strenger for en ny dag.
Den stopper ikke med det.

Vinden rører mitt hjerte.
Mine fingrer går som klokker
Over tangentene.
Jeg elsker å skrive musikk.


BILDE

Dette bilde er vakkert.
Jeg rammer det inn
Med paspatur.
Det fremstår kongelig.

Målene er riktige,
Og rammen fremhever bildet
Som en del av livet.
Her møtes muskler og hode.

Øynene stråler som fiber
- Inn i rommet,
Der lampen er slokket.
Ord sendes i bølger
Over hele kloden,
Og bildene flyr.
  

POSTKASSE

Min postkasse er ren
Ved siden av en gammel, rusten,
Mosegrodd, jernkasse.

Jeg får post hver dag,
Når brøytebilen slipper til.
Jeg har lesestoff i skuffer og skap,
Og traller når postbilen kjører forbi.

Min postkasse er ikke for alt.
Reklame og smuss
Kan andre ha for seg selv.
Jeg ønsker bare en dagsavis
Med Visjon Norge og livet.


TIDEN

Tiden er elskverdig, kjære venn.
Uten tiden var vi kanskje en klokke
Uten batteri,
En spinkel vev, uten ull.

Tiden fosser frem på alle bauger.
Alt fra ølbrygging - til romfart,
Har med tiden å bestille.

Alle svever i en romkapsel
Med hender og føtter.
Det er vårt liv i bevegelse.

Tiden maler korn, og planter frø
I Edens hage.
Tiden er en venn, og en fiende,
Alfa og omega.
Uten tiden, var vi drønnende malm,
En brølende foss: Niagara.


DET SISTE

Det siste ord som blir skrevet,
Er navnet over fattige og rike.
Det siste dikt er om livet
Som bærer vår kropp.

Jeg vil lovsynge ordet som lever
Og former barnet til seg.
Jeg lovsynger lyset i verden,
Som viser meg vei.

Den siste skal bli den første -
I alfabetisk rekkefølge.
Og en ny standard blir lov:
At vi skal elske hverandre.


BLIKK

Når ditt blikk faller på meg,
Våkner jeg – og smiler.
Ditt blikk kjennes godt
Som solen i vinduskarmen,
Som dadler og fiken.

Jeg elsker ditt blikk som en gave
Fra honningkrukken.
Du er den eneste, min skatt,
Som jeg løfter i drømmer.
Du er vakker og god.

Ditt blikk tåler lys og mørke.
Du åpner en dør for meg.
I dine fullkomne årer
Strømmer nåde og kjærlighet.
Du forvandler mitt liv.
  

VIND

Som et vindpust kom dagen
Og åpnet mitt vindu.
Jeg fikk se en båt med hvite seil.

Hvem kommer over havet,
Hvem går i rute – fra land til land
Med glade musikanter?

Vinden spiller til oss i rommet,
Og heiser flagg over hele verden.
Det kan bli orkan.

Båtene holder utkikk.
Hvert fyrtårn blinker i natt.
Vinden taler sin sak for folket:
Ta vare på hverandre.


NYTT LIV

Jeg lister meg inn,
Og vil begynne et nytt liv.
Men først må jeg sove ut,
Og finne meg selv.

Jeg vil løfte hvert ord
Fra skriften, lese meg mett.
Jeg vil vandre over fjorden,
Og begynne på nytt.

Her er jeg en gjest.
Her kan jeg ikke slå rot.
I det nye landet skal jeg leve
I huset til far og mor.

Hus ved kysten-ill.

No comments:

Post a Comment