ORD I VEVEN (Dikt i timeglasset) Poesi 'Del8 - 1980-89 *SigveLauvaas

Soloppgang-ill.

BOKSTAVER

Ord vokser som løvetann og hestehov.

De strutter opp over alt.

Små sirlige bokstaver føyes til,

Og ordene skapes med myndighet.

Navn blir bokstaver som lyser

Og regjerer verden.

Politikere, profeter, taler med kraft,

Så noen må våkne.

Strå og lauv er bokstaver i landskapet.

De flagger for oss,

Og gir oss et språk vi kan bruke

Til alt mellom himmel og jord.

Bokstaver, tall og tegn, gir oss et bilde

Av et puslespill.

Vi kan forme teksten som ordene gir,

Og kjempe for alt som er rett.

Ordene taler vår sak i møte med andre.

De fosser frem som stråler av lys

Og beveger verden i kne.

Ordene regjerer verden som våpen,

Og silkehansker i Babylon.

Og Israel fikk reise hjem i fred.

LYS

Lys over landskapet.

Lys i en gammel stue, i et slott,

I skogen, på fjellet.

Lyset forandrer seg.

Det løfter menneskene til seg.

Lyset gir utsikt og håp på veien.

Det er et vindu for alle folk,

Et øye som ser.

GARTNER

Er du gartner,

Har du blikk for alt som gror.

Om kvelden rasler vinden,

Om morgningen ser du fuglene.

Blomstene svinger opp -

Og bretter seg frem i solen.

Gartneren ser med egne øyner

Alt som er vakkert,

Og favner blomster, busker og trær,

Som små barn.

Noen må beskjæres, noen må bort

Til et annet sted,

Men alle friske skudd kan leve

Og stråle som lys i parken.

TID

Dagene flyter sammen,

Som vannet flyter sammen.

Jorden flyter sammen

Som luften flyter sammen.

Menneskene flyter med tiden,

Som flyter sammen med oss

I et hav av luft i rommet,

Som flyr som en grønn planet.

Båtene flyter på havet,

Som er lenket til andre hav

Som grenser til USA eller Kina,

Eller land i Afrika som lyser.

Tiden er grense og frihet,

En borg og utsiktspunkt for livet.

Det er begynnelsen og slutten

For alt som er skapt under solen.

OM TID

Selv har vi ingen kunnskap

Om tidens reise.

Vi vet heller ikke mye om lyset,

Som holder tiden i sjakk.

Menneskene får prøvelser

Og kjemper i tiden,

Som glir sakte med lys og luft

Og fyller rommet med sang.

Tiden har styrke, som en ny dag,

Og favner alle med glede,

Så vi kan lyse for hverandre

Med ansikt som stjerner.

DØDEN

Døden kommer til sin tid.

Om vi er moderne mennesker,

Er døden den samme.

Alle må gjennom porten -

Som fører de hellige til evig liv.

Hva kan vi lære av døden?

At hvert sekund er verdifull,

Kan alle ta innover seg.

Det gjelder å leve i tiden,

Før frihetsklokkene ringer.

Kanskje vi ikke tenker på døden?
Den er like naturlig som livet.

Også moderne mennesker

Skal dø en dag – og forvandles.

Noen til dom, andre til evig liv.

  

MIN ELSKEDE

Jeg ser min elskede.

Mine lepper skjelver.

Jeg rører ved min elskede.

Det vekker mitt hjerte.

Jeg favner min elskede,

Og min elskede favner meg.

Du er den ene, min elskede

Som gir alt i kjærlighet.

Min elskede er gammel

Og mett av dager.

Snart skal min elskede sove.

Jeg tenner et lys mot kveld.

LYS

I ditt lys er jeg lys,

I ditt ord er jeg fri

Til å se veien til livet.

Og målet skal lyse for alle,

Som skriften, som ordet

Som stryker deg over håret

Og gjemmer deg i sitt navn.

Lyset, det fullkomne lyset

Skal vekke den syke

Og rense kroppen fra smitte,

Så alle kan se at du lever.

I ditt lys er jeg fullkommen,

Fri fra alle jordens plager.

Jeg kan leve og lyse for andre

Så lenge tiden strekker til.

Soloppgang-ill.