ORD I VEVEN (Dikt i timeglasset) Poesi 'Del4 - 1980-89 *SigveLauvaas

O.Garborg-ill.

FORBILDER

Når våre forbilder

Forandrer karakter og mister sin kraft,

Må vi finne nye forbilder.

Rundt et kaffebord kan vi ha forbilder.

Eller kanskje henger forbildene

På veggen over senga?

Jeg oppfordrer deg å ha forbildene i lyset,

Så alle kan se hvem du tilhører,

Selv når dagene er mørke.

LAKKERE

Vi skal lakkere bilen.

Det var en spontan ide om grønt.

Det er litt av en jobb,

Men vi tar hele jobben som en lek

Med sprayflaske og pensel.

Kanskje vi også kan lakkere

Teksten i boka, stryke og lime.

Vi kjenner det er mer høytid med ord

Som blir sett pris på.

De stråler tilbake med kraft.

I dempet belysning kan vi lese

Og lakkere ordene med høytid.

Som en hellig handling kan vi løfte teksten,

Så den blir synlig for alt folket.

Som solen lakkerer, gjør vi og en jobb

Med å fremheve det vakre.

  

KRAFT

Jorden samler kraft fra solen,

Og solen samler kraft fra stjernene.

Menneskene samler kraft i lyset

Som skinner på jorden.

Kraften taler tydelig til alle

Gjennom øyner, språk og hender.

Den opphøyer legemet til en tone

Fra verdens høyeste kirketårn.

Tidens klokker svinger og kimer

Så lenge vi lever.

Kraften tømmes nedover jorden,

Så vi holder oss i live.

Vi er berørt av kraften som regjerer

Som en skypumpe i verden,

Og føler at vi er en målestokk

Hvor langt det er på natt.

FOLK

Folk sitter rundt et bord og diskuterer

Verdens problemer.

De andre – som er problemet -

Forlanger å fly på 1.klasse,

Og reiser jorden rundt.

Men ingenting er nytt under solen.
Menneskene er et vindu for Gud.

Hvert øye er et speil i lyset.

Gjennom oss kan den ene se i speilet

Og tyde våre ansikter.

Den som vet alt, kan bruke oss

Til å formidle det glade budskap,

Om fred på jord.

LÆR MEG

Jeg lærte å gå, springe, sykle.

Jeg var snill og grei.

Som barn var friheten naturlig,

Som mat på bordet.

Mine foreldre, søsken, lærte meg

Om kjærlighet, himmelen.

Å være snill og grei er lett,

Som å senke blikket.

Lær meg å snakke, ordene, teksten,

Som bygger meg opp.

Lær meg å se, tale, synge.

Jeg trenger en ny ånd.

TROFÉ

Hvor er mine trofé,

Min akademiske løpebane?

Jeg er anvendelig til mye,

Og kan kjøre bil.

Mitt navn er min tittel.

Men boken er ikke ferdig.

Mitt trofé skal lyse på veien

Som en stjerne for deg.

Blond eller mørk.

Jeg velger det naturlige.

Om håret gråner er jeg en gåte

Som holder hånden frem.

Når kvelden kommer,

Og tidens lys er slokket,

Vil mitt trofé forbli i navnet

Som en blomst i Edens hage.

VENNER

Jeg lovpriser venner.

De er en del av meg i livet.

De skjenker meg gaver

Med sitt lysende blikk.

Jeg holder noen på avstand.

De er ikke nær meg i dag,

Og noen er døde.

Men kjærligheten lever.

Hele dager skriver jeg brev,

Og har kontakt med venner

Fra fjernt og nær.

De er edle ambassadører.

Venner kan få verden tilbake

Til et varmere klima.

De er kilder til lys og liv,

Og skriver sitt navn i gull.

LIVET

Jeg synger for deg i tiden

Vi har alt sammen på jord.

Her er portal og entre, og hagen bugner

Av dadler og fiken.

Og druer blir presset til vin.

Jeg synger for den ene,

Som driver meg til å skrive hver dag.

Jeg dypper min pensel i blod,

Og skriver navnet.

Du elsker meg.

Jeg skriver for å mønstre mine ord

Til en symfoni for den ene,

Som elsker meg

Høyere enn hele verden.

O.Garborg-ill.