 |
| O.Garborg-ill. |
ØRKEN
Ørken på
vandring,
Grønne
sletter på vandring,
Mennesker
på vandring.
Ørken og
grønne sletter
Reiser
gjennom landskapet.
Her er
ingen grenser.
Menneskene
opplever grenser
Overalt
der foten trør.
De er
rådville som fuglene
I
snøstorm om sommeren.
Ørken
taler sitt språk.
Det gir
avkall på livet, og
Legger
jorden brakk.
Dette er
menneskenes største byrde:
Å oppleve
en ørken som sprer seg
Som
farsott over alle grenser.
Med ørken
oppleves livet
Som en
risikofaktor.
Selv en
kaktus roper etter vann.
BLIKK
Blikk
famler i mørket.
Venner
finner hverandre.
Vi
fornemmer dønninger
Fra
forelskede par.
Gjennom
hele rommet går skarpe blikk.
Sollys
eller måne
Treffer
den utvalgte.
Jeg ser
stjerner over alt.
I min
hage vokser stjerner
Til lyst
og glede.
Jeg ser min
elskede i speilet.
Hun smiler
til meg i dag?
TID
Han
brukte sin tid
Og skrev
sine vers.
Når tiden
var oppbrukt
Ble
versene brent på bål.
Det var
en omveltning på gang,
En ny
begynnelse.
Alt som
var før, var ingenting.
Tiden
hadde tømt sin skål.
Nå var
det nye koster og ny energi
Som bandt
verden sammen.
Han
brukte sin tid,
Og solen
gikk ned i vest.
Blyanten
var oppbrukt,
Og
fjellet åpnet seg
For en ny
tid, for et nytt språk.
BETRAKTER
Jeg
betrakter gamle folk,
Og ser
ungdommer på bussen
I
uniform.
Jeg
betrakter ansikter.
Noen
lyser, andre er triste og grå.
Om
fremtiden er skrevet -
Side opp
og siden ned.
Men ingen
leser.
Mennesker
lever, som på film.
De tar en
dag om gangen.
Og
visningene blir målt og veid.
Jeg
betrakter landskapet
Og spor
av Gud.
LIVET
Det meste
av livet går til søvn.
Vi lever
intenst,
Og har
mange interesser.
Fantasien
svinger
Som
flagget på flaggstanga.
Vi
opplever ting,
Og føler
at vi selger vår kraft
Og energi
til storsamfunnet.
Vi
bidrar, så toget kan gå presist.
I det fri
– går elskerinner
Og par om
hverandre.
Rovdyr
streifer i grensetraktene,
Og sau og
lam blir offer
I
forvaltningen av truede dyrearter.
Vi
opplever konkurranse på jobb,
Og må
holde hagen ryddig,
Så ikke
naboen tar av.
Og klærne
skal stå i stil med formuen,
Som
speiler i stjerner.
TRE
Takk. Nå
er treet grønt.
Jeg
vandrer på de grønne sletter
Og
opplever lys og mørke, skyer og vind.
Men
alltid kommer solen tilbake
Og er
like glad, som en katt
Etter
streiftokt i nabolaget.
Et tre
vokser med åringer.
Røtter og
krone stiger med kraft
Og
flommer utover landet,
Som
fugler som våkner
Etter en
dyp søvn.
KLEDD
Jeg er
grønnkledd, kisten er hvit.
Slektninger,
venner spør etter graven.
De nikker
og bøyer sitt hode.
De som
bærer, skifter grep.
Og stadig
kommer nye festkledde par
Ut av
kirken.
De går i
parken, i det blå.
De vet
ikke hvor veien slutter,
Og holder
seg nær hverandre.
Jeg er
bakerst i køen, og spør etter slektninger.
Ved kveld
finner jeg tonen,
Og livet
begynner på nytt
På sin
gåtefulle marsj rundt jorden.
SPØR
Spør du
meg
Om jeg
holder av deg,
Så vil
jeg leve fortrøstningsfullt
Resten av
livet.
Spør du
om nettene var lange
Da vi
skiltes en dag,
Vil jeg
svare med håp om et nytt liv
Med hvite
engler.
Du er en
av dem.
Og jeg
hører stemmen din
Som en
myk erindring fra den gang
Livet var
en drøm.
 |
| O.Garborg-ill. |
No comments:
Post a Comment