ORD I VEVEN (Dikt i timeglasset) Poesi 'Del5 - 1980-89 *SigveLauvaas

O.Garborg-ill.

VENNER

Jeg lovpriser venner.

De er en del av livet mitt.

De skjenker meg gaver

Med sitt lysende blikk.

Jeg holder noen på avstand.

De er ikke nær meg i dag,

Og noen er døde.

Men kjærligheten lever.

Hele dager skriver jeg,

Og har kontakt med venner

Fra fjernt og nær.

De er edle ambassadører.

Venner kan få verden tilbake

Til et varmere klima.

De er kilder til lys og liv,

Og skriver navnet i gull.

LIVET

Jeg synger for deg i tiden.

Vi har alt sammen på jord.

Her er portal og entre, og hagen bugner

Av dadler og fiken.

Og druer blir presset til vin.

Jeg synger for den ene,

Som driver meg til å skrive hver dag.

Jeg dypper min pensel i blod,

Og skriver navnet.

Du elsker meg.

Jeg skriver for å mønstre mine ord

Til en symfoni for den ene

Som elsker meg -

Høyere enn hele verden.

ORD

Det er ikke mine ord.

La meg være i fred.

Jeg bare formidler et budskap:

Søk livet, før teppet går ned.

Det er en glødende pære

Som brenner i mitt bryst.

Søk livet - før du får feber

Og må bæres ut.

Ord er som sild i Lofoten.

Vi kan aldri få nok.

Ordene regjerer verden,

Som kuler og krutt.

Det er ikke mine ord

Som renner i havet ditt.

Ordene har vi på lån -

Som barnet vi fikk.

ADJØ

Jeg kan ikke beklage ditt nærvær.

Du kommer igjen med buss.

Den storslagne byen forvirrer,

Og skaper en arena for poesi.

Tenk, i denne metropolen

Gikk Napoleon med sin hær.

Adjø er en hilsen til venner

Som gløder av kjærlighet.

Napoleon elsket Maria,

Og det tok aldri slutt.

I hagen lyser en statue

Som flammer i rødt og blått.

KAPELL

Kapellet er lukket og låst,

Men lyset brenner på alteret.

Presten er på vei til barnedåp

I en annen kirke.

Lyset brenner ned,

Og det er sommer ute.

Kapellet er låst, etter strid

Om å ha en åpen kirke.

Presten forkynner ordet.

Hvem vet om det er fra Gud?

Han tar kappen på,

Og lukker døren for godt.

Kapellet står alene igjen.

Det lyser fra bakketoppen.

Alle som vil, kan banke på.

Kirkedøren er åpen for alle.

BYGGE

På denne klippe

Vil jeg bygge et kloster.

I denne jorden

Vil jeg plante et tre.

Jeg vil dyrke korn for alle fattige,

Så ingen lider nød.

Jeg vil bygge for fremtiden

Et hus med mange rom.

Jeg vil bygge et paradis,

Med blomster i vinduet

Og utsikt til Israel.

Jeg vil plante et fikentre

For håp og tro.

VANDRING

Jeg er kald av vandringen

Over syv vintrer.

Jeg har frost i sjel og sinn,

Og kroppen vil gå til grunne.

Men i min arme nød

Klarer jeg å reise min kropp.

Jeg ser nordlys og skyer på flukt.

Jeg vil gjerne bli med.

Men jorden holder meg fast,

Og kroppen får røtter.

Kan hende må jeg vokse meg stor

Før jeg får vinger.

EN VEI

Av alle som går,

Kommer ingen igjen.

De går over samme bru

Og reiser over samme hav.

Det er bare en vei som fører frem

Til den evige stad.

En vei er et liv i strømmen,

På veien til Israel.

Her er så mye hinder,

Så mange som vikler livet til.

Men jeg ser en lysning i horisonten.

Det er Davids by.

  

PLAN

Livet må planlegges.

Alle må ha en plan for livet.

Hver dag krever -

At vi løfter lyset frem.

Vår plan må bli til i lyset,

Så den kan være synlig.

Vårt ansikt må lyse i verden.

Det er vårt mål.

Livet er som en klokke,

Som tikker for hver dag.

Planen blir til mens vi lever.

Veien blir til mens vi går.

LEV

Lev mens du kan,

Dans i ditt unge liv.

Se etter blomster langs veien,

Og skriv ditt navn.

Lys som en morgen,

Med smil og ord.

Vær som en blomst på jord.

Gi til de andre alt du er,

Så vil det bli fred.

Vær vennlig, og lev

Som en venn, en bror.

Løft dine søsken i dag.

Se at alle har klær og mat.

Vokt foten for slanger.

Dans kjærlighet i vinden,

Og lytt til Salomo.  

Klokker-ill.