 |
| Høst-ill. |
BØLGER
Bølger av
stillhet,
Bølger av
lys.
Hele
verden går i bølger
Og
svingninger.
Jorden
går rundt sin akse,
Og
tidevannet kommer og går.
Vi kan
bare bøye oss i støvet,
For
utviklingen i dag.
Strømninger
i havet bølger
Fra
kontinent til kontinent.
Snart ser
vi hverandre i bølger,
Som
oppløses i vann.
Det er
kraft i bølger.
De
beveger oss til å lytte og se.
Det står
skrevet på steintavler,
At jorden
ble levende - i lyset,
Av bølger
av ord.
VEKT
Alt vi
får vite
Har sin
faste vekt.
Vi måler
dager og år.
Livet er
i rute, i en plan
For tid
og rom.
Og alt
har sin vekt i verden.
Vi må
veie våre ord,
Og ta
englene med på råd
Før
vinterstormen.
Og mørket
faller tungt
På våre
skuldre.
Vi må
veie og måle huset
Før vi
kan flytte inn.
Men
menneskenes sjel
Har vekt
i gull.
OPPLEVE
Jeg
opplever noe stort.
Alle
opplever noe unikt.
Vi blir
krydret med inntrykk,
Og
opplever timer i lyset.
Vi ser
øyeblikk som en gåte.
Hvert
lysglimt farer hen,
Og
bevisstheten overtar.
Vi minnes
lyset som en venn.
Vi
opplever skygger
Og mørke
kvelder i huset.
Vi lever
i en gåtefull tid.
Alt som
har skjedd, skjer igjen,
Som
skrevet står. -
Ansikt er
blitt øyner i verden,
Som
forteller om livet.
FURU
Motordur
i skogen,
Store
trær daler - lag på lag.
Furuskogen
ligger på bakken
Og gaper
etter luft.
Vi klarer
ikke få nok trær.
Alt skal
bli papir, garasje og hus,
Til en
voksende befolkning.
Og noen
har furu i peisen
Lørdagskvelden.
Jeg har
furu i alle rom.
Det
lukter kvae og panel,
Som
omsider blir hvitt som snø
Og kan
fortelle om skogen.
MISTE
Å miste
en søster, en bror, mor eller far,
Brenner
seg fast i brystet
Som et
savn, et svar.
Å miste
noen i nær familie
Er en
kopling til livet,
Selv når
vi er alene igjen.
Døren er
porten til paradis, til en ny vår.
Alle som
mister noen –
Må vite
at de reiser hjem.
Å miste
en av sine kjære,
Er å ta
farvel med tiden
Vi hadde
sammen på jord.
I dag kan
vi klynge oss til lyset og livet.
Så lenge
der er liv er der håp.
Og alt
ble til av et ord.
SE
Den som
kan se – der ingen kan se,
Har sett
et syn.
Den som
hører – der ingen hører,
Har en
ånd fra en annen verden.
Vårt
hjerte må ikke uroe seg
Over
dagen og timen.
Intet er
nytt under solen.
Evigheten
er bare et skritt ifra her.
BYGGE
Mitt liv
bygges hver dag.
Ord
legges til ord, stein legges til stein.
Snart er
varden ferdig.
Den står
som en borg, og lyser.
Og ingen
kan bryte huset ned.
Ingen
storm er på vei.
Og vi kan
gå inn gjennom porten
Til
Jerusalem, den hellige stad.
NY MELODI
Jeg hører
rop og skrik,
Og ser
kimen til en symfoni.
Venner
går sammen om å skape
En
lokkende melodi til morgenlyset.
Jeg ser
mennesker som venter.
De vil
høre melodien
Som
nærmer seg kroppen.
Den er
meislet og slipt,
Og skal
passe til leppene som synger.
Snart er
hele jorden i bevegelse.
Folk
strømmer til,
Og det
evige lyset er tent.
Morgenrøden
lyser over hele rommet,
Og jeg
sitter anspent og lytter.
Jorden
kan få en ny fødsel.
Dette er
bare veene, dette er begynnelsen
Til en ny
tid i lyset – der ord og bilder
Fyller mitt
hjerte med sang.
Men folk i
gaten tror ikke på Gud.
 |
| Høst-ill. |
No comments:
Post a Comment