Erling Holen-ill.

Wednesday, 2 March 2016

ORD I VEVEN (Dikt i timeglasset) Poesi 'Del6 - 1980-89 *SigveLauvaas


Telemark-ill.





LØPER

Jeg løper.
Tiden løper.
Mine ord løper.

Alle løper om kapp
For å oppleve, smake og kjenne,
Alt som er skapt.

Men den som kjenner skaperen,
Har all makt i ordet,
Og kan vekke opp døde.

Jeg hører og ser,
Og løper som en hund
Mellom villdyr og trær i skogen.

Jeg vil videre,
Og smir setninger til tekst
Som forteller om alt som skal skje.

Det er skrevet i ordet,
I sol og måne, at jorden skal skjelve,
Og fjell styrte i havet.

Her er vi nå. I denne tiden
Reiser folk tilbake til Israel med fly,
Som skrevet står.

Dette er et under, et mysterium,
En virkelighet som bretter seg ut i dag,
Så vi skal tro med hjerte.

Derfor løfter vi våre hender på veien,
Og synger om alt som skal skje.
Vi løper mot fremtiden.
  

DIKT

En dikter leser opp,
Og forsamlingen er våken.
Ordene triller pent
Som perler på en snor.

De utgir seg ikke for noe
Som jager verden.
Ordene kommer som fottrinn
Fra en traverhest.

Dikteren kunne vært maler,
Eller prest i en kirke.
Så valgte han å skrive.
Det holder til vann og brød.


SMÅ PIKER

Små piker
Med tro på fremtiden
Blir store piker etter hvert.
De elsker livet,
Og fryder seg for hver dag.

Alt er en lek,
Helt til arbeidsdagen begynner
Med bleier og oppvask.

Små piker leker livet.
Sånn er det, en dans på roser,
Helt til høsten kommer
Og bladene faller av.

De leser iblant, for å drøye tiden.
De blir kjent med hverandre
Og ser seg i speilet.
De bærer på en hemmelighet.
En dag skal de møte prinsen.
Men det slutter ikke der.


MUSEET

Museet har en samling
Gafler og kniver,
Som de hadde i mellomalderen.
De er ikke så ulike våre
Majestetiske redskaper i dag.

Museet tar vare på, passer
Alt som er verdifullt.
Så, mor sine skeier er ikke det.
Vi lever i nåtiden,
Og må klare oss med det vi har.


ØY

Det finnes en øy i havet,
Der alle lever til de dør av alderdom.
Sykdom er et ukjent begrep.

Folk på disse øyene lever av fisk
Og nøtter, og alt de finner i skogen.
Den skjuler en hemmelighet.

Det finnes en øy i havet,
Med sunne, sterke mennesker,
Som er høyere enn andre folk.
Kanskje kan de bli modell
I en ny skapelse.

Hver vår bryter nye knopper,
Og livet gror over alt.
Det er som en gnist, en ur-celle
Blir overtent - og lyser opp
Som et fyrtårn i natten.

Menneskene, som er publikum,
Takker skaperen for livet -
Når vulkanen roper
Og øyhavet skjelver i bølger.


FORVANDLING

Ofte blir mitt liv forvandlet.
Jeg trodde jorden var flat,
Så ble den rund, oval.

Men med fire verdenshjørner
Kunne jorden være som en duk
Vi har på bordet.

Ja, jorden er et matfat,
Et rom med alt vi trenger.
Her forvandles vi – til det vi er.

Hver dag er en forvandling.
Stadig nye inntrykk former oss
Til nye skapninger.

Vi forvandles i forventning
Til å møte en ny venn.
Og snart er vi et lys for verden.


FORSIKTIG

Ikke alt som blir sagt,
Har en evig verdi.
I kraft av ordet kan vi leve.
Men vi må ta det rolig,
Ikke løfte for mye.
Vi er kun en svak grein på treet
I Edens hage.

Livet er ikke eventyr.
Men vi har det moro likevel.
Og det som skjer, det skjer

Vår omgang med ild er farlig.
Vi må passe oss for ondskap og hat,
Men holde fast på det gode.
Da er vi søsken på jord.

Seljord kyrkje-ill.



No comments:

Post a Comment