VEIEN OVER FJELLET - Poesi 1980-89 *D6 – Sigve Lauvaas

Veien over fjellet-Ill.

D6*

FJELLET MITT

Endelig er jeg kommet til fjellet mitt,

Til Husafjellet,

Hvor der er mange gjemmesteder

Og utsiktspunkt.

Dette er mitt gledesfjell

Fra barndommen.

Og dette fjellet står enda trygt,

Og viser vei.

Fjellet mitt i min barndoms bygd

Er et fjell for utflukt og glede.

Her brant vi bål

Og her hadde vi våre gjemmesteder.

MÅNE

Her ved månefjellet

Møtte jeg en rev og en harepus.

Her hadde jeg mange drømmer

Mens solen gikk ned.

Jeg vasket mine hender i bekken

Og kjente tilhørighet.

Jeg måtte bli igjen,

Og tenke videre på månedrømmen.

Månen kom og gikk,

Og skyene seilte med vinden

Over det blå hav.

Jeg var ikke sterk nok til å si stopp

Når månen ble til en sigd

Og bølgene slo mot land.

ÅND

Ordene stryker meg over håret,

Lyser veien, og holder meg i vinden

Som en fakkel.

Ordene kommer igjen og igjen

Og rekker meg sine hender,

Og hvisker navnet

Til jeg skjønner hvem det er

Som bor i meg.

BRØD

Jeg baker mitt brød,

Løfter deigen til velsignelse,

Og styrer mine tanker tilbake

Til barndommens rike.

Jeg etterligner mor sin oppskrift,

Hvor deigen ble til mange brød

For sultne munner,

Og kraft til kropp og sjel.

Jeg baker ord til et dikt,

Som sier noe om livet.

Alt jeg har opplevde blir til ord

Som lyser i mitt indre.

JEG ØNSKER

Jeg ønsker ikke mange penger,

Men en eiendom med hus,

Et sted å bo for en fattig mann

Som søker fred.

Jeg ønsker et hjerte ved min side

Som kan følge på min vei, -

Og være til stede

Når jeg drømmer om gull

Til en ny veranda.

Jeg vil ha utsikt til verden

Og se mitt eget fjell.

Jeg vil ha grønne marker med kyr

Som gir melk

Morgen og kveld.

Jeg ønsker meg en brønn med fisk,

Så jeg kan spise meg mett,

Og være opplagt til å skrive

Når solen går ned,

Når ånden kommer igjen

For å gi meg ordene tilbake.

VIND

Hvis vi lærer vinden,

Hvis vi lærer stillheten,

Hvis vi lærer å elske.

Ja, hvis vi lærer å lytte

Kan vi få høre mye,

Og bli vise i sjelen.

Vinden kommer med sin klage,

Og flyr med sine usynlige vinger

Til verdens ende.

Vinden kommer med glede

Til den som venter bør.

Vi må lære vinden å kjenne,

Så kan vi ro,

Så kan vi seile,

Så kan vi bygge hus

Og gi av vår tid.

GREIN

Jeg ønsker meg en grein å sitte på,

En harpestreng å spille på,

En elv å padle i,

En vei å gå.

Jeg ønsker meg en stamme

Med tette greiner,

Hvor jeg kan bygge et rede

For mine små.

Jeg ønsker meg en sommer

Med blomster i hagen

Og milde vintre

Med en glødende sol.

  

Veien over fjellet-Ill.