Erling Holen-ill.

Tuesday, 17 February 2015

VEIEN OVER FJELLET - Poesi 1980-89 *D4 – Sigve Lauvaas


R.Erikson-Ill.



D4*
DRÅPER

Jeg ler.
Min pose er full av nøtter.
Det beste kommer til slutt:
Ordet
Som åpner posen,
Som åpner døren til verden,
Som får meg til å se. -
For jeg er ikke blind.

En dråpe er nok.
Jeg samler dråper i bekken
Til en hel bøtte vann.
Jeg drikker
Og kjenner det sildrer i kroppen.
Inni meg er mange bekker
Som renner om kapp
Til livets hav,
Som er mitt bankende hjerte.

Jeg smiler,
Og tenker på hvert skritt jeg tar
På den evige landeveien.
- Jeg går med drømmer
Som poser seg hver morgen
Og faller til jorden når jeg sover.

Jeg har en drøm
Om å bli rik på ord.
Jeg vil erobre verden
Med poesi fra landskapet,
Og være en hånd
For mine søsken.


SKRITT

Hvert skritt er et stykke vei
Mot verdens ende.
Jeg finner meg selv på denne veien
Og tar meg med over alt,
Som en slektning.
Jeg snakker tydelig om livet
Og det daglige brød.
Det gjør meg lett og glad.


REISER

Jeg kan fortelle om mange reiser
Fra mine første år til i dag,
Fortelle og synge om venner
På den andre siden av fjellet
Og ubrukt tid.

Jeg kan fortelle hva som skjer
I drømmer og dikt,
Og være til stede i rommet,
Kjenne varmen
Og være meg selv.

Jeg kan merke gresset gror
Og lauvet som blinker i solen
Og viser oss en ny vår.
Da går jeg rundt og drømmer,
Og elsker livet.


STJERNER

Stjerner blinker i frostnatten.
Bladene skjelver,
Og høstens krav brenner som ild
I lauv og lyng, og gras.

Stjernene kommer som mysterielys
Og stråler i nakne fjell.
Den som er ute kan kjenne og se
Et eventyr, et speil av diamanter
Over hele verden.

Jeg kler på meg lys
Og stiger i høyden, som en stjerne.
Jeg vil også være med å lyse,
Så jorden kan bli vakker igjen,
Uten krig og nød.
  

NYTT LANDSKAP

Jeg ser et nytt landskap.
Det gamle ble borte i skodd og regn.
Et nytt landskap er usmittet, rent,
Og bærer i seg en helbredende kraft.
Menneskene blir som engler,
Og gir av seg selv til hverandre.
De er budbringere, tjenere
For lyset, for Gud.


KOM

Kom til den skinnende busken,
Kom til ordene som strømmer
Fra et rent hjerte.

Kom med på veien til Betlehem,
Og se hva som har hendt.
En konge er født,
En konge med nøkkelen til livet.

Kom til den åpne døren.
La oss gå inn i det store rommet
Med gull på vegger og tak.
Kom til de glade hjerter
Som fryder seg over ordet.


HUS

Et hus er et hus.
Her bor vi til alt er slutt,
Og andre overtar.
Hus er som en stafettpinne.
Det stikker opp fra jorden
Med små lys.

Husene er som fyrtårn.
De viser vei
For dem som er ute på veien.
Her skjules mange skatter.
Her bor vi som barn
Og lengter til et høyere lys.


SE

Vi øver våre øyne
Så vi kan se i blinde
Veien mot målet.

Vi ser fjellene, og stien.
Vi vandrer i tiden,
Og ser oss aldri tilbake.

Vi vandrer for livet,
Og ser røkelse og myrra
På veien til Jerusalem.


NAVN

Hvert navn er skrevet.
Se ditt navn på plakaten.
Du kommer i kveld
Til sang og musikk, til dans
I den store salen.

Ditt navn lyser på veggen.
Du er fri og glad,
Og svever som en sommerfugl.
Alt du bærer
Er en kjole med blomster.

Jeg nevner ditt navn,
Og du snur deg, og hvisker:
Våren kommer snart,
Og jeg skal komme igjen
Og danse med deg.


ORD

I ditt ord får det navnløse navn,
I ditt ord kom lyset
Og gav oss fargene.

Menneskene er skapt i ditt ord.
Og i ditt ord smeltet isen,
Og landskapet kom til syne.

 
R.Erikson-Ill.
 

No comments:

Post a Comment