VEIEN OVER FJELLET - Poesi 1980-89 *D10 – Sigve Lauvaas

http://sigvelauvaasdikt.webs.com/

O.Bjørgum-Ill

D10*

SENTRUM

Jeg er i sentrum av verden.

Mine ord er i sentrum av meg.

Mitt navn er i mitt hjerte.

Jeg er i sentrum av sentrum,

Og er våken.

Jeg ser målet.

Jeg snakker,

Og kroppen er varm.

Jeg holder et barn,

Og regnet pøser ned.

Jeg snakker om livet, og gleden

Å høre til en slekt.

Jeg ser etter stier i fjellet

Og søker de evige spor.

Jeg er født i sentrum

Av et univers.

Og alle stjernene kretser omkring meg.

Jeg er unik, en av de utvalgte

Som fikk lov å leve.

Jeg er en av tusen millioner

Som hører til.

Jeg er et navn

Som snakker i vinden,

Og solen varmer min kropp.

Jeg lever.

ALT

Alt utenfor meg

Er en ramme omkring meg,

Er universet med stjerner og hav.

Og i dette havet seiler jeg,

Og du er med.

Vi seiler med vinden og lyset,

Og søker en havn,

Et nytt land på andre siden,

Der alle er venner,

Der alle lever i fred

Og synger navnet

I englekor.


MUSIKK

Jeg hører musikk.

Jeg hører toner.

Det spiller i fjellet

En liflig sang.

Musikken danser,

Og strenger løper om kapp.

Mennesker jubler av glede.

En stjerne er født i natt.

Det spiller i fjellet

Med strenger av gull.

Det fosser og sildrer i fjellet

Fra dype brønner.

Jeg hører musikk fra stjerner,

Og himmelen er full av musikk.

Jeg lytter i natten,

Og hører mektige, forførende toner.

Musikken har makt over oss.

Vi er ikke alene i rommet.

Stjernene spiller

Fra en annen virkelighet.

Jeg er stum av beundring.

I dag kan jeg danse fritt

Etter uante strenger.

Og lyset treffer våre hjerter.

STJERNENE

Stjernene er magiske øyner

Som ser på oss,

Og lyser opp våre byer og hus.

De unge drømmer i stjerner,

Og strekker seg ut

Etter noe som beveger sjelen.

Det er kjærligheten i rommet.

Det er Gud.

  

O.Bjørgum-Ill.

VEIEN OVER FJELLET - Poesi 1980-89 *D9 – Sigve Lauvaas

Veien over fjellet-Ill.

D9*

MISTE

Jeg har mistet alt jeg eide,

Og står i gjeld

Til dem som hjalp meg

Gjennom ild og vann.

Jeg har mistet alt jeg skrev.

Alle ord ble hvisket ut

I Amerika.

Jeg mistet hus og hjem

Og mye av min tid, -

Som var gjemt i notater

Og brev.

Mine dikt ble hvisket ut

Som gull i vind, som lauv og gras.

Og kanalen opp ble stengt.

Det var en skjebne,

Uten lys.

DIKT

Over fjellet, over fjellet.

Solen går over fjellet,

Månen går over fjellet.

Og jeg går sist.

Jeg følger stien

Opp kløfta, over sprekken,

Gjennom hullet,

Ut i det fri.

Jeg er på vei til stjerner.

Over fjellet går en sti.

Jeg lenker meg til fjellet

Og klatrer.

Jeg er alene, alene,

Og kjenner ingen glede.

Jeg vandrer i ørske

Og søker trøst i fjellet,

Min faste borg.

Her kan jeg søke tilflukt

Og hvile ut,

Her kan jeg føde nye tanker

Og finne lys i drømmen.

Her er utsikt til det nye landet

Bak alle fjell.

LENGSEL

Jeg har en lengsel,

Og er omgitt av lengsel.

Jeg ser skjønnhet,

Og er omgitt av skjønnhet.

Jorden er så vakker,

Og alle venner er vakre.

Jeg kjenner nærhet.

Jeg lengter å se deg snart.

Jeg åpner min hageport

Og byr alle velkommen.

Her er frukt og bær,

Og alle kan spise seg mette.

VENTER

Jeg venter å se båten,

Venter å høre stemmen,

Kjenne dine sterke armer.

Jeg venter å høre dine trinn.

Du kommer en kveld.

Du kommer og favner i lengsel,

Og skrur lyset av.

Du kommer som en fugl

På morgenkvisten

Og hilser med kjærlighet,

God dag.

HVILE

Der er mange hvilesteiner,

Langs stien,

Og jeg må hvile ofte.

Jeg må godsnekke med meg selv

Og hilse på naturen,

Som omkranser meg alle dager.

Jeg går i kjølig bris

Over de høye fjell, over den hvite ryggen

Som strekker seg langt.

Jeg rir på fjelleggen mange mil

Og søker ly under en heller.

Her kan jeg spise mitt brød

Og hvile ut.

Jeg ser at dagen krymper,

At natten siger inn.

Jeg må godsnekke med fjellet,

Og blir der.

Jeg hviler i en gammel koie

Under himmellampen.

Jeg sover som en stein

Og drømmer.

VENNSKAP

Det er tid til å dele vennskap,

Komme med ord

Som bærer lys og glede.

Det er tid til å møtes

Ved fjellets fot.

Jeg øver mitt øye,

Så jeg kan se mine venner,

Så slekten blir større

Og himmelen blå.

Jeg lengter å møte min kjære

På et skip til Alaska,

På toget til Innvernes

Eller på flyet til Montreal.

Jeg ser etter stjerner.

VEIEN OVER FJELLET - Poesi 1980-89 *D8 – Sigve Lauvaas

Veien over fjellet-Ill.

D8*

SOMMER

Sommernatten er på hell,

Og solen går ned bak åsen.

Stuen min er varm og skjønn,

Men nå er dagen over.

Mørket kommer med et smil,

Månen kjører tusen mil

Og gir oss rike drømmer,

Helt til dagen kommer.

Sommeren er skjønn og blå,

Og naturen er så vakker.

Tenk, nå blomstrer alle små

Georginer og blomstererter.

Gud gir oss denne sommerfryd

Så vi kan strekke armer.

Vi synger takk i nord og syd,

Her er vår kjære bolig.

GLEDE

Vi gleder oss.

Nå er vi alle glade.

Du skjenker oss din kjærlighet

Med sol og frukt, og venner.

Du gir oss fred

Og visdom.

Og åpner dør til folk vi ikke kjenner.

Ditt gledesbud går ut.

Ditt ord er skjønt som klokkelyng.

De kommer til mitt indre.

Jeg er beæret av ditt ord.

Ditt navn er lys og glede.

Du favner oss, og bærer oss

Over fjell og vidde.

Du kjenner oss og løfter oss

Til stjerner - til det siste.

Du har et rom til hver og en

Som søker deg

Med et ærlig hjerte.

VIND

Nå går vinden over fjellet,

Og regnet faller tett.

Vinden rister trær og gras

Og fører regnet vekk.

Vinden kjøler landet.

Vinden kommer med høsten

Og jager sommeren på dør.

Det knirker i gavl og vegger

Når vinden kommer fra sør.

Jeg prøver å sove i stormen,

Og legger mitt hode ned.

Men helst vil jeg være våken

Når rutebåten skal av sted.

Det bølger på havet, i skogen.

Og båten pløyer mot havn.

En skipper kjenner havet,

Og Konge er hans navn.

OVER FJELLET

Jeg vil over det blå fjellet,

Og fester mitt blikk på en stjerne.

Jeg vil over horisonten,

Og sikter mot et lys i det fjerne.

Jeg vil over til andre siden

Og besøke mine venner der.

Jeg vil tale med presten,

Og se etter mor og far.

Jeg vil fly til en fredet plett

Med utsikt til havet.

Jeg vil følge bølgene

Fra dag til dag.

Jeg vil over fjellet,

Gå på de gamle stier.

Jeg vil lete etter trollgarden

Som isen brakte opp.

Jeg vil fly til målet

Som lyser i gull.

Jeg vil fly til den hvite engel

Som tar imot meg når jeg kommer.

SJEL

Min sjel våker.

Himmelen lyser i natt.

Min sjel skriver navnet,

Og hilser alle med et smil.

Jeg er alene, men preger

Ordene som følger med.

Jeg dikter om nyperosen

Og dager med fred.

Mitt språk er i endring.

Snart skriver jeg fritt.

Jeg er ikke bundet til rimord

Og gammel ornamentikk.

Jeg går på fjellet

Og hilser den nye dag.

Jeg speiler mitt ansikt i vinden

Og legger min fortid bak.

APRIL

Jeg møter april med et smil,

Med grønne og røde bær,

Med bjeller i lyng og li,

Med vind som svaier i bjørkelauv

Fra Åkra til Molde.

Og graset er grønt som vanlig,

Og steiner titter opp.

Fra graven vokser en hvitveis,

Og fuglene kommer igjen

Med strå i nebbet.

STILLE

Stille kommer ordene,

Stille går toget med flyktninger

Over Alpene.

Stille lukker vi våre øyner

Og gjetter været.

Vi vil så gjerne bli synlige

Som en nyfødt bror.

Stille går vi til båten

Og ser de som har reist.

Landskapet er vår faste base.

Røttene er vårt hjem.

VENNER

Jeg sitter leende

Blant gamle venner.

Jeg smiler i takknemmelighet

Over en kopp kaffe.

Jeg takker for brødet,

Og gleder meg over dagen.

Tenk, solen skinner,

Og jeg er blant venner.

Jeg gråter ikke. Jeg ler

Som trær og blomster.

Jeg fryder meg over regnet

Som kom i går.

Mine venner er mine blomster.

Jeg planter frø med et smil.

Tenk, alle disse skal vokse

Og pryde hagen min.

Venner er jo en gave.

Takk for alle venner jeg får.

Jeg gir så en takk tilbake.

Vi høster jo det vi sår.

Veien over fjellet-Ill.

  

VEIEN OVER FJELLET - Poesi 1980-89 *D7 – Sigve Lauvaas

Blomst i ørkensand-Ill.



D7*

SPEIL

Under dette speil av stjerner

Går jeg min ensomme tur.

Med løftet panne ser jeg

Alt som er skapt av Gud.

Jeg står med øyner mot rommet

Som stråler av himmelgull.

Det blomstrer av gule stjerner

På veien til kongens hus.

Jeg speiler mitt ansikt i elven

Som stryker like forbi.

Jeg speiler et liv i verden

Som kimer ved juletid.

Se barnet speiler i stjerner

Og klokkene ringer ditt navn.

Du er visst en hellig gjeter

Som passer både sau og lam.

LYS

Jeg ble ledet av lyset

På en vanskelig sti over fjellet.

Jeg frøs og sultet,

Men lyset gav kraft i nøden

Og førte meg frem.

Jeg hvisket en bønn til Herren,

Som hjalp meg til trygge spor.

Jeg famlet lenge i mørket,

Før lyset kom til mitt hjerte

Og førte min fot.

VERDEN TRENGER

Verden trenger ditt hjerte,

Verden trenger vårt blod.

Gjennom livet må alle prøves,

Gjennom livet skal graset gro.

Livets mysterium

Holder oss fast i sin verden.

Vi er en skatt for kongen

Som regjerer.

Kjærlig venter den ene

Hver gang vi er på tur.

Han venter – og ser at vi kommer

Med lys i lampen,

Med øyner av gull.

Verden trenger dine hender,

Verden trenger din tid.

Hver den som lever i verden,

Må ofre seg selv –

For å vinne evig liv.

HIMMEL

Jeg har himmelen over meg.

Føttene vasser i lyng og blomster,

Og vannet strømmer

Med bølgeslag mot land.

Dette er livet. Vinden kommer sakte

Og brer seg til hele verden.

Rommet kommer i ekstase,

Og himmelen blir til hvilehjem

For trette sjeler,

For lysets barn.

VIND

Vinden stryker meg over håret,

Legger seg over grind og skog,

Soper byen for støv

Og bretter sine vinger ut

Før den stuper

Og skaper kaos i trafikken.

Alle broer er stengt,

Og orkanen roper i landskapet

Med øks og hammer.

BLOMSTRING

Når det blomstrer om våren

Lyser hagen i vakre farger.

Et unikt maleri er skapt

Over natten,

I lyset som kommer med livsglede

Og varme håndslag.

Blomstene brenner i lys

Og skaper undring.

Hele dalen er et eventyr om våren.

Og sommeren blir kronet

Med frukt fra hagen min,

Og Hardanger lyser.

MITT NAVN

Mitt navn er en dør, et ord,

En vise om fred,

Et fjell og en munn, en åker,

Et brød.

Og alle kan spise seg mette

På mine ord,

Som kommer fra hjerte,

Som kommer fra brønnen

Som flyter av melk og honning.

Mitt navn er min identitet.

Jeg åpner meg, og lukke meg

I navnet. - Det bærer meg

Over mo og myr,

Over fjell og dal –

Til verdens ende.

KLOKKER

Det ringer i klokker

Over hele jorden.

Det ringer over hodene på folk

I land og by.

Det ringer i mitt hjerte:

Nå er det tid å gå over fjellet

Til den store festdagen

I Davids by.

Klokker kimer i kor,

Og ansikter stimler sammen.

Alle skal over fjellet

Og møtes til jubelsang

Julenatten.

Det ringer i min sjel,

Og jeg blir så liten.

Men jeg hører klokkene i det fjerne.

De ringer mens landskapet skjelver.

Et sted i verden

Har de ikke hørt om Gud,

Og mange sover.

DEN ENE

Den ene går med lysestaken

Og lager spor.

Jeg følger vekteren over fjellet,

Og ser meg ikke tilbake.

Jeg føder en ny sang på veien

Om Jerusalem

Den ene har alle i sin hånd,

Og bærer oss over elven,

Favner oss med evig kjærlighet,

Løfter oss til stjerner

Som et barn, -

Løfter oss inn i paradis

Den siste dagen,

Når reisen er over.

Da skinner lyset klart,

Og himmelen er alltid blå.

Blom i ørkensand-Ill.

VEIEN OVER FJELLET - Poesi 1980-89 *D6 – Sigve Lauvaas

Veien over fjellet-Ill.

D6*

FJELLET MITT

Endelig er jeg kommet til fjellet mitt,

Til Husafjellet,

Hvor der er mange gjemmesteder

Og utsiktspunkt.

Dette er mitt gledesfjell

Fra barndommen.

Og dette fjellet står enda trygt,

Og viser vei.

Fjellet mitt i min barndoms bygd

Er et fjell for utflukt og glede.

Her brant vi bål

Og her hadde vi våre gjemmesteder.

MÅNE

Her ved månefjellet

Møtte jeg en rev og en harepus.

Her hadde jeg mange drømmer

Mens solen gikk ned.

Jeg vasket mine hender i bekken

Og kjente tilhørighet.

Jeg måtte bli igjen,

Og tenke videre på månedrømmen.

Månen kom og gikk,

Og skyene seilte med vinden

Over det blå hav.

Jeg var ikke sterk nok til å si stopp

Når månen ble til en sigd

Og bølgene slo mot land.

ÅND

Ordene stryker meg over håret,

Lyser veien, og holder meg i vinden

Som en fakkel.

Ordene kommer igjen og igjen

Og rekker meg sine hender,

Og hvisker navnet

Til jeg skjønner hvem det er

Som bor i meg.

BRØD

Jeg baker mitt brød,

Løfter deigen til velsignelse,

Og styrer mine tanker tilbake

Til barndommens rike.

Jeg etterligner mor sin oppskrift,

Hvor deigen ble til mange brød

For sultne munner,

Og kraft til kropp og sjel.

Jeg baker ord til et dikt,

Som sier noe om livet.

Alt jeg har opplevde blir til ord

Som lyser i mitt indre.

JEG ØNSKER

Jeg ønsker ikke mange penger,

Men en eiendom med hus,

Et sted å bo for en fattig mann

Som søker fred.

Jeg ønsker et hjerte ved min side

Som kan følge på min vei, -

Og være til stede

Når jeg drømmer om gull

Til en ny veranda.

Jeg vil ha utsikt til verden

Og se mitt eget fjell.

Jeg vil ha grønne marker med kyr

Som gir melk

Morgen og kveld.

Jeg ønsker meg en brønn med fisk,

Så jeg kan spise meg mett,

Og være opplagt til å skrive

Når solen går ned,

Når ånden kommer igjen

For å gi meg ordene tilbake.

VIND

Hvis vi lærer vinden,

Hvis vi lærer stillheten,

Hvis vi lærer å elske.

Ja, hvis vi lærer å lytte

Kan vi få høre mye,

Og bli vise i sjelen.

Vinden kommer med sin klage,

Og flyr med sine usynlige vinger

Til verdens ende.

Vinden kommer med glede

Til den som venter bør.

Vi må lære vinden å kjenne,

Så kan vi ro,

Så kan vi seile,

Så kan vi bygge hus

Og gi av vår tid.

GREIN

Jeg ønsker meg en grein å sitte på,

En harpestreng å spille på,

En elv å padle i,

En vei å gå.

Jeg ønsker meg en stamme

Med tette greiner,

Hvor jeg kan bygge et rede

For mine små.

Jeg ønsker meg en sommer

Med blomster i hagen

Og milde vintre

Med en glødende sol.

  

Veien over fjellet-Ill.